Mangel på borgerjournalistikk i Marokko

Vi lever i internettets glansdager, et like effektivt som enkelt våpen for å målrette et stort publikum. Allerede i juni i 2012, så hadde over 2.4 milliarder mennesker verden over brukt Internett. Via internettet har også underskriftskampanjer, aktivisme og borgerjournalistikk florert. Internettet hjelper å skape en bevissthet og påvirke meninger om mange temaer. Internettet har opphevet lover, stoppet investeringer på mange millioner dollar, brutt ned regimer som har regjert i over tjue år i land som Egypt, Tunisia og Libya. Internettet har også startet mange fredsdemonstrasjoner i Marokko, Europa og Kina.

Det ser ut til å være skumringen av en monopolisert massemedia. Opposisjonsorganisasjoner, som rebellene i Syria bruker internettet som en viktig del av å spre deres meninger rundt om i verden, spre ideologiene deres og til og med deres egne versjoner av hendelser, og mange ganger er nettopp denne versjonen den eneste som er akseptert av internasjonal media. Det ser ut som en ny verdensorden, en der mennesker endelig har tatt over regjeringer og selskaper.

Er ikke livet nydelig?

Ved første øyekast så ser det ut til at borgerjournalistikk i Marokko har gjort en betydelig endring i medialandskapet. Her er noen statistikker som hjelper til med å utheve situasjonen: Tall fra desember i 2011 viser at 15.6 millioner Marokkanere var på nett, noe som utgjør 49 % av landets befolkning og 0.69 % av alle verdens internettbrukere, noe som gjør Marokko til en  pioner i forhold til MENA-regionens tilkobling. Internasjonale observatører ser på Marokko som et veldig godt eksempel på hvor fremvoksende et demokrati i den tredje verden kan/bør være.

Endog, selv om våren blåste gjennom mesteparten av Nord-Afrika, så var det fortsatt store demonstrasjoner for demokrati i Marokko som ble avverget da kongen oppfordret til en ny grunnlov og et omvalg. Dette trekket resulterte i etableringen av et Islamsk politisk parti, og at dette partiet fikk flertallet i parlamentet for første gang. Dette skjedde samtidig som protestanter ble voldelig undertrykt og over 100 politiske arrestasjoner ble utført.

Til tross hva det ser ut til å være, så er Marokko et land som møter stadig monopolisering av massemedianene i landet. Mennesker og organisasjoner som ikke deler samme syn på regimet, noe som inkluderer religiøse og LGBT- samfunn, bruker internettet, og spesielt sosiale nettverkssider til å spre deres meninger og synspunkter innen for mange temaer. 

Selv om borgerjournalistikk fortsatt er i den tidligste fasen, så har noen bloggere allerede blitt fengslet, slik som Mohammed Sokrat, eller tvunget til å forlate landet, slik som Kacem el-Ghazzali. For tiden så representerer det ikke et godt nok alternativ til massemedia i landet, og det påvirker ikke så mange meninger, unntatt ved noen få tilfeller, noe som inkluderer selvmordet til Amina Filali, jenta som ble tvunget til å gifte seg med hennes voldtektsmann. Hashtagen #RIPAmina havnet på top 100 lista over de mest populære hashtagene i Marokko etter hennes død, noe som også ble fulgt av demonstrasjoner som ble satt I gang med hensikt om å endre artikkel 475 i den Marokkanske straffeloven. Ifølge AJStream så sier artikkel 475 I den Marokkanske straffeloven at “kidnapperen (et uttrykk som kan referere til en angriper eller en voldtektsmann) av en mindreårig ikke kan bli anklagd hvis han gifter seg med offeret sitt. Den Arabiske versjonen refererer til den som kidnapper eller bedrar en mindreårig. I både den Franske og den Arabiske versjonen, så rettferdiggjør loven giftemålet med den mindreårige og kidnapperens frikjennelse.

Selv om mange Marokkanere broker internett, hvorfor påvirker ikke borgerjournalistikk flere meninger?

Ifølge Alexa.com, så inkluderer de 50 mest besøkte sidene i Marokko facebook, Youtube, og Google. På femteplass ligger siden Hespress, som er en nyhetsnettside, Wikipedia ligger på 13. plass, og twitter ligger på 24. plass. Blogging og underskriftkampanjer er ikke inkludert i de 50 mest besøkte sidene.  WordPress er en av de fremste bloggingnettsidene I Marokko, og ligger på en god 22. plass i verden, 20, plass i Sverige og 23. plass i Chile.

Min mening er at denne mangelen på interesse er grunnet mange faktorer som inkluderer et dystert utdanningssystem, som kanskje kjemper imot analfabetisme, men ikke på et kulturelt nivå. Bare et mindretall av Marokkanere leser daglig, og massemedia nevner ikke blogging eller borgerjournalistikk som en alternative kilde til informasjon. I tillegg så er få blogger oppdatert daglig og bloggere er sett på som det stikk motsatte av hva journalister er, og derfor er de ikke beskyttet hvis de krysser grensa for hva som er lov å skrive.

– Imad Iddine Habib

Oversatt av Ane Torine Myrhaug Bæra