fredag 12. april 2013

En søken etter sannhet...


Mission for truth
 «Den mest fantastiske tingen er at hvert eneste atom I kroppen din kommer fra en stjerne som har eksplodert. Og atomene i høyrehånda di kom trolig fra en annen stjerne enn de i venstrehånda di. Det er noe av det mest poetiske jeg vet om fysikk; Dere er alle stjernestøv. Du kunne ikke vært her hvis stjernene ikke hadde eksplodert, fordi at elementene – karbonet, nitrogenet, oksygenet, jernet og alt som betyr noe for evolusjonen og for livet- ble ikke laget ved tidens begynnelse. De ble laget i atomsmelteovner, og den eneste måten de kan komme inn i kroppen din er hvis stjernene eksploderer. Så glem Jesus. Stjernene døde så du kan være her i dag.»
- Lawrence Krauss



Når jeg ser opp på himmelen, så ser jeg all det vakre I det, bare det at jeg er her, jeg lever, jeg er til og at alt dette virkelig eksisterer. Jeg føler meg heldig for at jeg har denne muligheten. Jeg kunne kanskje aldri ha blitt født, men jeg er her i dag. Jeg tenker noen ganger på døden, hvordan det kunne ha vært, å plutselig bare opphøre å eksistere. Men så tenker jeg at på en måte så er jeg udødelig, atomene jeg er laget av kan aldri bli ødelagt, og tenk at en dag så kan jeg bli til en noe helt annet. De fleste føler nok frykt når de tenker på døden og hvordan det er, men ingen som lever vet jo egentlig hvordan det er å dø, bare de som allerede er døde, men de kan dessverre ikke fortelle hvordan det var. De fleste mennesker i verden er jo også religiøse, og derfor tror de at de enten kan komme til himmelen eller helvete når de dør i en eller annen form, men det tror ikke jeg, når du dør så opphører du rett og slett å eksistere, alle tankene du har tenkt, alle følelsene du har hatt, hele din personlighet opphører å eksitere. Men opp igjennom vår levetid så legger vi igjen spor om at vi faktisk har vært her, om det så er at du har utrettet å skrive en bok, lage vakker kunst eller finne opp noe revolusjonerende så fortsetter en liten del av deg å leve videre uansett hvor lenge siden det er siden du ble lagt i jorden. Jeg aksepterer livet for hva det virkelig er, og jeg vil utrette så mye som mulig mens jeg er her, og kanskje utrette noe så stort at jeg blir husket som en person som gjorde noe bra for andre. Jeg trenger ingen bok som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve, jeg vil gjøre det beste ut av livet og ikke følge eldgamle regler som ikke gir noen mening.

Jeg stoler ikke på folk som lyver til små barn, skremmer dem og forteller fantasifortellinger som har gått i arv gjennom generasjoner. Selv man har blitt fortalt slike løgner så mange ganger så trenger du ikke å fortelle dem videre, det kan stoppe her, ved din generasjon.

Jeg liker ikke folk som tjener penger på de fattige, lokker dem til seg med frelse og evig liv. Dere er noen hyklere hele gjengen! Hvis dere virkelig tror på Jesus og hans gjerninger så vet dere vel at han mente at man ikke trenger masse penger for å være lykkelig. Og dessuten så kan dere slutte å skremme små barn og voksne folk som ikke vet bedre med et oppdiktet helvete i evig pine og turtur hvis de ikke følger «guds lære» Du kan ta prekinga di et annet sted fordi at du kan ikke skremme en ateist med et oppdiktet helvete. Livet er et søk etter sannhet, kall det trass, men jeg har hørt dine «Beste» argumenter og antagelser, og de kan motbevises med vitenskap. Jeg må innrømme at selv så jeg ikke bedre selv, ikke skjønte jeg bedre heller, men nå har jeg endelig forstått hvor nydelig livet kan være, selv uten enda en oppdiktet deitet. Det er jo helt fantastisk bare å være her, på planeten jorden, og tenk bare hvor mye som er igjen å utforske!

Jeg synes at jorden er et forunderlig sted, en blå kule i intetheten, men tenk på alt livet her. Jeg vet at denne planeten vi lever på er full av tullinger, men det kunne ha vært verre. Jeg kunne aldri ha blitt født, det er nemlig ingen selvfølge, men hvis jeg ikke hadde blitt født så hadde jeg ikke vist hva ejg hadde gått glipp av. Jeg er en tilfeldig klump med organisk materiale, men allikevel må jeg si at jeg synes at det føles deilig. Jeg er ikke en del av noen plan, jeg er et resultat av mange millioner år med evolusjon, og faktumet at foreldrene mine møtte hverandre og fikk meg, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Jeg forstår ikke hvorfor så mange mennesker er helt oppslukt av kreasjonshypotesen, naturlig utvalg er en mye bedre forklaring. Bare se opp på himmelen, så nydelig og uendelig, tror du at alt er her bare for deg? Slutt å snakk til skyene, du vil ikke få et svar uansett. Stjernene titter ned, men ikke skam deg for hvor du kommer fra, fordi at stjernene er det som brakte atomene du er lagd av ned til jorden. Slutt å bekymre deg for et etterliv i helvete, siden helvete eksisterer ikke, og derfor trenger vi ikke å bli reddet heller. Men tenk på alle barna som sulter, tror du en kjærlig gud ville ha planlagt noe sånt? Tenk deg litt mer om og du vil finne ut at alt bare er tilfeldigheter her i verden. Men vi kan gjøre noe for å bedre livet for andre her i verden
Livet er skjørt, og noen ganger kan det være helt uvirkelig. På bare noen dager kan alt endre seg.

Kanskje du er desperat for hjelp, men ingen av dine bønner blir besvart. Kanskje du har fått kreft , aids eller en annen forferdelig sykdom, eller kanskje noen du er glad i. Hvordan kan du si at gud gjør alle gode ting, men ikke de vonde? Prøv å se litt klarere, da vil du se at gud ikke er med i det bildet. Hvis en unge sulter så vil mat hjelpe dem, ikke bønn, bibler eller «guds ord», å prate til skyene vil ikke redde ungen fra sultedøden. Men derimot å lette på rompa, og faktisk gjøre noe redde ungen. Rundt 3000 guder har blitt tilbedt opp igjennom historien, og hver er forskjellig fra hverandre, hvordan kan du velge bare en? Du sier at alle religioner unntatt din egen er rare, du sier at alle som ikke tror på det samme som deg er dumme, men du er jammen men ikke mye smartere selv hvis du ikke har større toleranse enn det.

«Vi kommer til å dø, men det gjør oss til de heldige. De fleste vil ikke komme til å dø fordi de aldri kommer til å bli født. Hvor mange som potensielt kunne vært her isteden for meg, men som aldri vil se dagslyset er høyere enn antallet sandkorn i Sahara. Disse ufødte spøkelsene er sikkert større poeter enn Keats, vitenskapsmenn større enn Newton. Vi vet dette fordi at antallet mennesker som er muliggjort av DNA, er uendelig mye større enn hvor mange mennesker som faktisk er til (og har vært til). Til tross for disse oddsene så er det faktisk, du og jeg i vår alminnelighet, som er her»
-          - Richard Dawkins











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar