Filmen "Sjokolade"

Den enslig moren Vianne Rocher og henne seks år gamle datter flytter til det landlige Frankrike for å åpne en sjokoladebutikk. Uheldigvis ligger sjokoladebutikken hennes rett ovenfor en kirke, og uheldigvis så er dette lille samfunnet hun flytter til veldig religiøst, puristisk og konservativt, og det er ikke hun... Når alle de andre i den lille byen går i kirken lager hun sjokolade, også midt i fasten! Etter hvert finner alle i byen ut at sjokoladen hennes faktisk er veldig god, og til ordførerens store fortvilelse strømmer kundene til butikken hennes.Med hennes varme personlighet og utstråling blir hun etter hvert veldig godt kjent med de fleste i byen, unntatt ordføreren som har bestemt seg for å stenge butikken hennes, koste hav det koste vil. Hun prøver også så godt hun kan å hjelpe folk i byen, for eksempel hjelper hun Josephine med å komme seg ut av et voldelig ekteskap, og Amande og hennes barnebarn som ikke får møtes lenger grunnet konflikter i familien. En dag når en gruppe med "elvevandrere" kommer til byen, lærer alle i byen noe om akseptanse av andre og i samme slengen finner Vianne kjærligheten...

En av yndlingsdialogene mine i filmen er da en liten gutt sier til en annen gutt:
Gutt #1: Jeg hører at hun er en ateist.
Gutt #2: Hva er det? 
Gutt #1: Jeg vet ikke...

Andre sitater og dialoger jeg liker fra filmen er:

Père Henri: Jeg er ikke sikker på hva temaet for denne prekenen skulle være. Vil jeg egentlig snakke om mirakelet til vår herres guddommelige forvandling? Ikke egentlig. Nei, jeg vil ikke snakke om hans guddommelighet. Jeg vil heller snakke om hans menneskelighet. Jeg mener... Du vet hvordan han levde sitt liv, her på jorda. Hans *godhet*, hans *toleranse*. Hør, her er hva jeg tenker. Jeg tror ikke vi kan måle vår godhet i hva vi ikke gjør. Ved hva vi nekter oss selv, hva vi står imot, og hvem vi ekskluderer. Jeg tror at vi må måle vår godhet i hva vi omfavner, hva vi skaper, og hvem vi inkluderer. 

Jeg tror at dette sitatet betyr at alt vi har er oss, menneskene her på jorda, og det er kun vi som kan gjøre noe for å gjøre verden til et bedre sted. Vi har allerede gjort mye vondt her i verden, og bare vi kan rette opp det. 

Trysiliaden 2013

Trysiliaden er et årlig arrangement der Psykisk utviklinghemmede fra hele Hedmark møtes i Trysil for å gå på ski, ake, leke ute i snøen og rett og slett bare komme seg ut litt og ha det gøy. Rundt midt på dagen møtes alle i Trysilhallen for å spise gryte og ris, marsipankake. Etter dette så er det dans og musikk, og de fleste danser og synger og har det gøy. Jeg synes det er veldig fint at psykisk utviklingshemmede får et slikt tilbud en gang i året slik at de kommer seg ut litt og møter andre psykisk utviklingshemmede og har det gøy. Mange som er psykisk utviklingshemmet sitter for det meste inne på en institusjon mesteparten av tida. Det kommer jo selvfølgelig an på hvor store problemer de har, men de fleste får ikke like mange opplevelser som oss som ikke er psykisk utviklingshemmet. Jeg synes det er viktig at vi tar vare på disse herlige menneskene og gir dem like muligheter og tilbyr dem opplevelser som er tilpasset deres behov.

En ting jeg kom til å tenke på var at de fleste av disse menneskene er slik som de er på grunn av en liten feil/mutasjon som forekom i deres gener før de ble født, et ekstra kromosom (Downs syndrom), eller at de ikke kom ut fort nok under fødselen slik at de ikke fikk tilført nok surstoff. Selvfølgelig kan det også være av andre årsaker de er slik som de er, men uansett er hendelsene som har fått dem til å bli sånn så små og marginale, men allikevel påvirker det deres liv så mye, og det er viktig at vi behandler dem som likeverdige mennesker (og det er det de er også). Det er viktig at vi ikke innfører sosial darwinisme og dermed støter dem ut av samfunnet vårt!

Darwin som en ape :)

Under Trysiliaden den 14. mars 2013 så var jeg så heldig at jeg fikk være med på å forberede til bespisningen og senere servere. Jeg synes det var en flott opplevelse der jeg virkelig fikk se hvor herlige disse menneskene er, og absolutt ikke skumle eller farlige som noen kanskje tror. I tillegg møtte jeg igjen noen gamle kjenninger som jeg hadde gått på ungdomsskolen med.

Logg for dagen:
Dagen begynte med at jeg møtte opp i Trysilhallen klokka 09.00. Deretter fikk vi beskjed om at vi skulle sjekke ut om det var riktig antall stoler ved hvert bord og om bordene var riktig fordelt. Vi skulle nemlig dele opp bordene kommunevis, og et visst antall kom fra hver kommune. Da vi hadde sjekket at antallet som kom fra hver kommune og antall bord og stoler samsvarte med hverandre kunne vi begynne å legge på duker. Det tok sin tid å legge duk på rundt 20 bord, men vi ble ferdige etterhvert. Det neste vi måtte gjøre da var å legge på kniv på hver side av bordet, og da vi hadde gjort det var det lett å finne plasseringen til glassene som alltid er rett over kniven. Det neste som vi skulle legge på da var gaffelen som skal ligge over kniven på motsatt side, så enkelt kan det gjøres. :) Så la vi på pappatallerkener og servietter. Da vi hadde gjort det så kom Helse- og sosialfag. Sammen skulle vi gå igjennom hvordan vi skulle servere, hvilket bord vi skulle stå ved og rekkefølgen. Da vi hadde gått igjennom det så fikk vi mat i restauranten (den samme maten som de som kom på Trysiliaden skulle spise). Da vi kom tilbake klokka ett så brettet vi alle serviettene (rundt 300 stk!) og da vi var 3/4 ferdig med det så begynte de første gjestene å komme, så da fortet vi oss litt. Da alle hadde kommet og satt seg så stilte vi oss opp ved bordene våre og tok dem godt imot. Etter en stund så kom Vg2 (på restaurant- og matfag) med maten. Så begynte vi å servere gryte, ris, salat, brus, brød og tilbehør. Ettersom ting ble tomme så kom vi med nytt og hjalp gjestene med deres egne ønsker. Jeg måtte gå allerede klokka 15.45, så jeg fikk ikke med med resten av dagen, men det var en fin dag :)



Fra Trysiliaden 2012

Litteratur om mat og matkultur

Jeg skal skrive om litteratur som handler om mat og matkultur.

Det første jeg tenkte på var selvfølgelig norsk matkultur og en bok som illustrerer det godt er Arne Brimis "Frå Naturens Kjøken - Mat og matkultur frå kjøkenet under Lomseggen". Der finner man mange fine, sunne, gode og tradisjonelle oppskrifter der han fokuserer veldig på vilt og lokale råvarer fra Lom.

http://www.nb.no/nbsok/nb/a5571ddb737156d290d1ea7149e46bba?index=0#0

Brimi forklarer godt og nøyaktig om norsk matkultur og norsk mathistorie, helt ifra vikingtida til i dag, og han forklarer også godt om hvordan vi kan prøve å gjenopplive "døde" tradisjoner ved å fortsette å utøve dem og gjøre dem mer "tilgjengelige" for folk flest.

En ting som er så fint med mat og matkultur er at samfunnet endrer seg hele tida, og det gjør jo selvfølgelig matkulturen, men de eldgamle mattradisjonene er der fortsatt. Derfor kan vi sitte der på julekvelden, spise ribbe og pølse og fortsatt ha de samme tradisjonene som forfedrene våre hadde. Selv om matkulturen endrer seg og mange tar seg en hamburger i farta og mange sitter alene og spiser på grunn av forskjellige tidsplaner i familien så er det noen dager der vi setter oss sammen og gjenopplever disse eldgamle tradisjonene som om det fortsatt var 1800-tallet! Disse tradisjonene er gjerne "overlevelsesteknikker" og konserveringsteknikker som våre forfedre brukte for å bevare maten lenger, men i dag er mange av disse blitt til delikatesser. En annen ting er at vi stadig blir bombardert av kulturinntrykk og dermed vet mange mer om andres kultur enn vår egen. Selvfølgelig er det fint å vite om mange forskjellige kulturer, men det er også viktig å kjenne sin egen historie.

En annen bok fra nb.no som er nevneverdig er boka "Verdens Mat". Innledningen forklarer hvordan befolkningsveksten påvirker om jordens befolkning kan få tilfredsstilt sitt behov for mat (om alle i verden får nok mat, og om maten er riktig fordelt). Jeg synes det er veldig viktig å skjønne at vi må fordele maten riktig, og slutte å kaste så mye mat. F.eks kaster EU flere millioner tonn med fullt brukbar mat hvert år bare fordi at den har litt feil farge, form eller andre små detaljer som ikke har noe å si for nytelsen av denne maten. Grunnen til at EU vil at maten skal ha en spesiell form er fordi at den blir lettere å pakke da, og dermed koster det mindre å frakte den., kapitalisme på høyeste nivå her altså.

http://www.nb.no/nbsok/nb/35ba9581eba978d6beba44f8e867191e?index=0#1

Boka nevner også hvilket kosthold vi burde ha, hvordan kostholdet vårt er, og hvordan vi kan forbedre det. Selv om boka er ganske gammel (fra 1968), så tar den opp temaer som er aktuelt i dag, og poengene i boka kan være ganske så nyttige å vite om i dag.  Og selv om de ikke visste så mye om kosthold i 1968 som de gjør i dag så kan det fortsatt være lurt å følge kostholdsrådene i denne boka.

En annen ting boka handler om er selvfølgelig hvordan kostholdet i andre land og verdensdeler. Det er faktisk veldig spennende å lese om hvilke matnæringer de har i andre land og hva de spiser mest av.

Mat og kultur:
Mat er kultur og mat er en veldig viktig del av vår kultur. Bare tenk deg om, alle land har vel en nasjonalrett?
Ja det har de, alt fra sushi i Japan, Fårikål i Norge til haggis i Skottland. Selvfølgelig kan det diskuteres hvilken rett som er en lands nasjonalrett, men det som er sikkert er at et lands nasjonalrett er noe som sier ganske mye om landet man bor i, om man er fattig eller rik, hvilke husdyr som er populære i landet, om man bor langs kysten eller i varme strøk. Nasjonalretten er som oftest også en veldig inngrodd tradisjon i landet der du bor, og ofte blir disse nasjonalrettene så populære at andre land "adopterer" disse nasjonalrettene.

Et bra eksempel på steder der du kan finne all verdens mat er i New York. Der bor det mennesker fra alle slags land, med forskjellige etniske bakgrunner, religioner og personligheter. Det er derfor veldig viktig for disse menneskene at de får tilfredsstilt sitt behov når det gjelder mat, det kan jo hende at de savner hjemlandet sitt iblant også? I New York er det også egne bydeler som er veldig preget av landet de er oppkalt etter, F.eks. Little Italy og Chinatown. I Little Italy bor det veldig mange italienere, i Chinatown bor det veldig mange kinesere, og i de andre bydelene som er oppkalt etter et land bor det som regel flest personer fra dette landet som bydelen er oppkalt etter :) Jeg kunne gjerne tenkt meg å dra til en av disse bydelene en gang og se hvordan det er der, få en liten injeksjon av verden på en måte, selvfølgelig må det jo være enda bedre å faktisk dra til landet, men jeg skal nok få til det en gang også :)

Kilder:
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
http://www.nb.no/nbsok/nb/a5571ddb737156d290d1ea7149e46bba?index=0#0
http://www.nb.no/nbsok/nb/35ba9581eba978d6beba44f8e867191e?index=0#1

Lørdagskos

Taco!

Dette er min favorittoppskrift på hvordan man lager taco :)

Til 3-4 personer

Hva du trenger:
1 pakke tacoskjell
1 pakke tacolefser
1 pakke kyllingkjøttdeig
1 pakke med tacokrydder
1 agurk
1 tomat
1 kinakål
1 stor boks med mais
1 boks med rømme
1 pakke revet ost
1 pakke med nachochips
1 glass med mild tacosaus

http://chipotlesecretmenu.com/chipotle-secret-menu-the-single-taco/

Framgangsmåte:

1. Sett på stekeplata og legg kjøttdeigen i en stekepanne. Deretter så drysser du over tacokrydder sammen med litt vann. Så lar du det stå og putre litt til kjøttdeigen er brunet, krydderet er trekt godt inn i kjøttet og vannet er borte.

2. Så kan du begynne å skjære opp agurk, tomat, kinakål eller andre grønnsaker om du ønsker det og deretter legge de i fine fargerike skåler. Du kan også legge helle maisen, rømmen, osten og tacosausen over i skåler.

3. Når alt dette er ferdig så begynner du med å legge lefsene og skjellene på en tallerken og setter dem i mikrobølgeovnen til oppvarming (da blir de gode og varme til de skal serveres).

4. Hvis du F.eks. synes du har laget litt for mye kjøttdeig, så kan du lage en ildfast form med nachos. Da heller du nachos over i formen, drysser på ost og kjøttdeig (den må være stekt i pannen sammen med tacokrydder først).

5. Da skal alt være klart til servering :) Du kan selvfølgelig lage dine egen variasjoner selv, men dette er hva jeg liker best når jeg skal kose meg på lørdagskvelden.

Velbekomme!