Filmen starter med et sitat fra «Et dukkehjem» som handler om
venting.
I starten av filmen får du vite at hovedpersonen i filmen drømmer
om venting og mange folk som står i kø.
Da han er ute og kjører en dag kommer han over en hund som
står midt i veien og spiser på et dødt dyr. Han plukker deretter opp hunden og
tar den med hjem. Han introduserer hunden for kona si enda han vet at hun ikke
tåler hunder (i det minste sier hun det). Han forklarer deretter kona at han
skal passe på hunden for kollegaen sin (selv om han egentlig fant hunden på
veien). Han forteller også at kollegaen han passer hunden for har problemer med
kona, men etter hvert finner vi ut at dette også passer til hovedpersonen i
filmen. Egentlig dreier dette seg om en maktkamp i forholdet, der mannen vil
være herren i huset, noe han aldri vil bli.
En ting jeg legger veldig godt merke til er at hele filmen
er i svart-hvitt. Jeg tror dette er for å uttrykke den dystre stemningen som
går igjen i hele filmen. De eneste gangene filmen ikke er i svart-hvitt er da
han drømmer, noe som symboliserer at virkeligheten han lever i er grå og trist,
og etter hvert begynner også drømmene hans å bli grå og triste. Det er heller
ikke mye bakgrunnsmusikk, men noen trommecymbaler som slås på kan høres vagt i
bakgrunnen i enkelte scener av filmen. Jeg tror regissøren har valgt dette for
å uttrykke den indre uroen i forholdet.
Hunden oppfører seg ikke: den tigger ved bordet, sikler på
gulvet og drikker av doskåla. Til tross for dette blir kona bare mer og mer glad
i hunden, og begynner å vise omsorg for den mens forholdet mellom mannen og
kona bare blir verre (noe som f.eks. vises ved at de sover lenger og lenger fra
hverandre).
Mannen begynner igjen å drømme om venting og lange køer, men
denne gangen stirrer alle menneskene i drømmen på ham, og en gammel dame byr
fram en pose med innvoller. Da han våkner sier han til kona at han er husets
herre, men egentlig så er det kona som styrer og bestemmer i huset. Da kommer
hunden inn på soverommet, men kona blir lei og sier at hun ikke klarer å sove
med hunden i huset, og sier dermed at mannen må levere den tilbake neste dag.
Isteden foreslår han at han kan drepe den hvis hun vil. Hun spør deretter om
hva han drømte da han sov, noe mannen ikke vil svare på, hun sier så at hun er
lei seg for at han ikke vekker henne lenger og forteller om drømmene han har
drømt (Enda en ting jeg mener symboliserer at forholdet skranter og ikke er
like bra som før).
Da hun sovner igjen, sjekker han henne møysommelig med en
lommelykt, for å se om hun har noen allergiske utslett, noe hun ikke har. Hun
våkner plutselig brått og spør hva han holder på med, blir sur og sier at hun
ikke er allergisk, men hun liker ikke hunder. Da spør mannen om det er noe mer
hun ikke liker, for liksom å insinuere at han ikke føler seg så verdsatt lenger.
Jeg vil si at denne scenen viser at de ikke lenger kan stole på hverandre, noe
som er veldig viktig for at et forhold skal fungere.
Mannen blir sjalu fordi kona først bader hunden, koser med
den og prater kjærlig til den. Jeg tror at mannen føler seg ganske sjalu og
overflødig siden kona nesten ikke prater mer til ham. Han fører hunden ut i
stua fordi han ikke vil at kona skal prate mer med den, da spør kona om han ikke snart skal drepe
hunden. Mannen fører deretter hunden ut i stua igjen, og da kommer kona og
lager mat til hunden. Og det er ikke akkurat tørrfor hun lager til den – hunden
får den lekreste stek med saus og hele pakka. Da blir mannen så sjalu at han
kaster maten til hunden. Etterpå tar han bikkja med ut i skogen der han har
tenkt å drepe hunden med en spade for så å begrave den. Men akkurat idet han
har tenkt å slå bikkja i hjel kommer det tre andre hundeiere og spør hva som er
galt med hunden. Mannen svarer at det ikke er noe galt med hunden, og at den
skal være sånn. Når hundeeierene har gått slår han i hjel bikkja og begraver
den.
Da han kommer hjem igjen etter å ha drept hunden drømmer han
igjen en «ventedrøm» der han venter på at noe skal skje. Men denne gangen skjer
det faktisk noe, han går ut av køen for så å drømme om en løpende hund. Jeg
tror at denne siste drømmen symboliserer at han endelig er fri.
Jeg tror at ventedrømmene symboliserer at forholdet har
stagnert, i tillegg til at forholdet har utsatt alle drømmene han har hatt i
livet. Alt i alt handler filmen om et stagnert, ødelagt forhold i konstant
maktkamp. Jeg tror at mannen i utgangspunktet tok hunden med hjem kun for å
terge kona si. Hun sier tross alt at hun er allergisk mot hunder, men hun
skjuler det så godt hun kan for å bevare sin makt og ære i forholdet. Hun får
også vridd det til sin egen fordel, slik at mannen blir sjalu når hun begynner
å godprate med bikkja i tillegg til å gi den en gourmetmiddag uten like.
Originaltittel: Kjøter
Regi: Marius Holst,
Forfatter: Bjørn Olaf Johannessen
Premiereår: 2006
Sjangere: Novellefilm, Drama
Skuespillere:
Kone: Hildegunn Riise
Ektemann: Bjørn Floberg
Hund: Seg selv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar