mandag 21. oktober 2013

Anmeldelse av filmen "Kjøter"


Filmen starter med et sitat fra «Et dukkehjem» som handler om venting.

I starten av filmen får du vite at hovedpersonen i filmen drømmer om venting og mange folk som står i kø.
Da han er ute og kjører en dag kommer han over en hund som står midt i veien og spiser på et dødt dyr. Han plukker deretter opp hunden og tar den med hjem. Han introduserer hunden for kona si enda han vet at hun ikke tåler hunder (i det minste sier hun det). Han forklarer deretter kona at han skal passe på hunden for kollegaen sin (selv om han egentlig fant hunden på veien). Han forteller også at kollegaen han passer hunden for har problemer med kona, men etter hvert finner vi ut at dette også passer til hovedpersonen i filmen. Egentlig dreier dette seg om en maktkamp i forholdet, der mannen vil være herren i huset, noe han aldri vil bli.

En ting jeg legger veldig godt merke til er at hele filmen er i svart-hvitt. Jeg tror dette er for å uttrykke den dystre stemningen som går igjen i hele filmen. De eneste gangene filmen ikke er i svart-hvitt er da han drømmer, noe som symboliserer at virkeligheten han lever i er grå og trist, og etter hvert begynner også drømmene hans å bli grå og triste. Det er heller ikke mye bakgrunnsmusikk, men noen trommecymbaler som slås på kan høres vagt i bakgrunnen i enkelte scener av filmen. Jeg tror regissøren har valgt dette for å uttrykke den indre uroen i forholdet.

Hunden oppfører seg ikke: den tigger ved bordet, sikler på gulvet og drikker av doskåla. Til tross for dette blir kona bare mer og mer glad i hunden, og begynner å vise omsorg for den mens forholdet mellom mannen og kona bare blir verre (noe som f.eks. vises ved at de sover lenger og lenger fra hverandre).

Mannen begynner igjen å drømme om venting og lange køer, men denne gangen stirrer alle menneskene i drømmen på ham, og en gammel dame byr fram en pose med innvoller. Da han våkner sier han til kona at han er husets herre, men egentlig så er det kona som styrer og bestemmer i huset. Da kommer hunden inn på soverommet, men kona blir lei og sier at hun ikke klarer å sove med hunden i huset, og sier dermed at mannen må levere den tilbake neste dag. Isteden foreslår han at han kan drepe den hvis hun vil. Hun spør deretter om hva han drømte da han sov, noe mannen ikke vil svare på, hun sier så at hun er lei seg for at han ikke vekker henne lenger og forteller om drømmene han har drømt (Enda en ting jeg mener symboliserer at forholdet skranter og ikke er like bra som før).

Da hun sovner igjen, sjekker han henne møysommelig med en lommelykt, for å se om hun har noen allergiske utslett, noe hun ikke har. Hun våkner plutselig brått og spør hva han holder på med, blir sur og sier at hun ikke er allergisk, men hun liker ikke hunder. Da spør mannen om det er noe mer hun ikke liker, for liksom å insinuere at han ikke føler seg så verdsatt lenger. Jeg vil si at denne scenen viser at de ikke lenger kan stole på hverandre, noe som er veldig viktig for at et forhold skal fungere.

Mannen blir sjalu fordi kona først bader hunden, koser med den og prater kjærlig til den. Jeg tror at mannen føler seg ganske sjalu og overflødig siden kona nesten ikke prater mer til ham. Han fører hunden ut i stua fordi han ikke vil at kona skal prate mer med den,  da spør kona om han ikke snart skal drepe hunden. Mannen fører deretter hunden ut i stua igjen, og da kommer kona og lager mat til hunden. Og det er ikke akkurat tørrfor hun lager til den – hunden får den lekreste stek med saus og hele pakka. Da blir mannen så sjalu at han kaster maten til hunden. Etterpå tar han bikkja med ut i skogen der han har tenkt å drepe hunden med en spade for så å begrave den. Men akkurat idet han har tenkt å slå bikkja i hjel kommer det tre andre hundeiere og spør hva som er galt med hunden. Mannen svarer at det ikke er noe galt med hunden, og at den skal være sånn. Når hundeeierene har gått slår han i hjel bikkja og begraver den.

Da han kommer hjem igjen etter å ha drept hunden drømmer han igjen en «ventedrøm» der han venter på at noe skal skje. Men denne gangen skjer det faktisk noe, han går ut av køen for så å drømme om en løpende hund. Jeg tror at denne siste drømmen symboliserer at han endelig er fri.

Jeg tror at ventedrømmene symboliserer at forholdet har stagnert, i tillegg til at forholdet har utsatt alle drømmene han har hatt i livet. Alt i alt handler filmen om et stagnert, ødelagt forhold i konstant maktkamp. Jeg tror at mannen i utgangspunktet tok hunden med hjem kun for å terge kona si. Hun sier tross alt at hun er allergisk mot hunder, men hun skjuler det så godt hun kan for å bevare sin makt og ære i forholdet. Hun får også vridd det til sin egen fordel, slik at mannen blir sjalu når hun begynner å godprate med bikkja i tillegg til å gi den en gourmetmiddag uten like.

Originaltittel: Kjøter
Regi: Marius Holst,
Forfatter: Bjørn Olaf Johannessen
Premiereår: 2006
Sjangere: Novellefilm, Drama
Skuespillere:
Kone: Hildegunn Riise
Ektemann: Bjørn Floberg
Hund: Seg selv





tirsdag 15. oktober 2013

Nok en sangtekst - denne gangen på engelsk

A hollow past
A whole future
All those things
I once clenched to
Is dust
A new road
That opened up before me
Meaningfull
An essence of happyness
But angst
Creeping shadows
A darkened mind
A soul unable to feel
Useless
A manifestation of true anger
Silence
No wishes
Quintessence of fear
Like a seed growing without sunlight
A rotten soil
Life

Enda en sangtekst

En enkel mann mann han vandret
Gjennom gatene en kald novemberdag
Av mennesker var han omgitt 
Men han var ensom som aldri før
Han kjente kulden ise i kroppen
Kulden fra de andres sinn
Han vandret langt om lenge
Uten mål eller destinasjon
Menneskene fnyste
Han var ikke som dem
I ensomheten fant han sitt hjem
Historien den ender
Uten mening og moral
De andre blir utfrosset
Mannen vandret fortsatt
Fremover han gikk
Til hva visste han ei
Mens alle de omkring 
Sto fastfrosset på samme lei

Sangtekster

I det siste har jeg skrevet en del sangtekster, og jeg tenkte at jeg ville dele disse her på bloggen min.

Nesten ingen av sangtekstene har noen tittel, men jeg håper at noen av de som leser dette vil komme med forslag :D

Vi hørte fjerne stemmer av fortiden
Guder som lo
En dag sto de på tinget
De visste at lykkens dager var forbi
Våpen grep de om
Marsjerte ut til kamp
Den første ufred på jord
Var nå forbi
Deres uskyld var borte
Blod på tann fikk de
Efter denne feide visste de hvor det bar
Uhyggelige drømmer, svik og renkespill rådet i denne tid
Økstid, sverdtid og manns bane
Nå ventet bare den siste strid
Guden i det høye blåste i sitt horn
Innledet var nå ragnarok
Gudene vil gå helveg
Men aldri dø
De vil alltid leve i de edles hjerte
Er du et gjetord gjevt vil du alltid hugsas. 


tirsdag 1. oktober 2013


“Skykameraten”

Jeg er ikke redd for å fortelle hvordan det egentlig er… Alt jeg vet er hva jeg ser, og jeg ser ikke noe magi. Ingenting er magisk, men det trenger heller ikke å bety at det er tragisk. Ikke la noen fortelle deg løgner, og hvis de gjør så, ikke tro på løgnene. Du kan tenke selv, hvis det virkelig fantes noe slikt som et helvete ville vi alle dratt dit.

Det finnes ingen himmel der oppe I skyene, kameraten din oppe I skyene er oppdiktet. Jeg vil ikke såre deg, men det er sannheten. Når du dør kommer du ikke til himmelen, men i et hull i jorda. Jeg vet det er vondt å høre at hele livet ditt er basert på en løgn, men jeg kan ikke unngå det når jeg hører alt det rare du tror på. Jeg hater ikke deg, men jeg hater religionen din – Som dere selv sier: Man kan hate synden men ikke synderen.

Jeg har møtt mye smerte I livet, men jeg gir ikke opp. Ei heller ser jeg opp til himmelen når jeg trenger råd og støtte, jeg leter dypt inne i meg selv eller ber andre mennesker om hjelp. Ikke broker jeg tiden min på å be når jeg er inne I vanskelige tider heller: Jeg bruker heller den dyrebare tiden  min på å ordne opp I det selv.
Jeg tror ikke på eventyr, selv om de kanskje får deg til å føle deg varm. Jeg vil si at det er nesten som å pisse i buksa – det blir varmt en liten stund, men etterpå er det bare jævlig! Det er helt vilt at vi lærer den samme løgnen til alle barn som blir født(riktignok i forskjellige former F.eks. Islam eller jødedom). Vi blir født og får et liv, men ifølge løgnen deres er ikke dette livet verdt noe. Hvorfor ikke gjøre noe mer ut av livet enn å underkaste seg en ikke-eksisterende høyere makt? Hvorfor leve som en hjernevasket slave når du kan tenke selv? Uansett så vil jeg heller råtne nede i bakken enn å tilbe en slik fryktelig ondskapsfull gud.

Selv om du går i kirken og tilber gud hver eneste søndag, så betyr ikke det at du blir et bedre menneske av den grunn. Det som gjør deg til et godt menneske er moralen din: og hvis du sier at bibelen har gitt deg moralen din, så kan du umulig ha særlig god moral. Så ikke kom her og kall meg synder kun fordi jeg ikke lever etter din 2000 år gamle ørken-moral – jeg kan tenke selv.